Mette Ofstad på Telemark AP´møte

Skolebibliotekene - Informasjonskompetanse

Vi skal i dag vedta et program der utdanning står høyt i kurs. Skole og utdanning er rangert høyt blant velgerne når de skal velge parti. Det partiet som har et gjennomarbeidet og allsidig utdanningsprogram får mange stemmer. Det spesielle med Kunnskapsløftet er fokuseringen på lesing i alle fag. Det er nytt og utfordrende. Og utrolig viktig. Å kunne lese norskfaglige som naturfaglige tekster godt blir en selvfølge sa Mette Ofstad til landsmøtet i Det norske Arbeiderparti.


Men i tillegg er det nødvendig for elevene å opparbeide evnen til å finne informasjon, vurdere den kritisk i forhold til relevans og pålitelighet og ikke minst ta den i bruk i egen kunnskapsutvikling. Dette kalles informasjonskompetanse og burde etter min mening vært en viktig del av det enkelte fag. Og vel å merke, informasjonskompetanse er IKKE digital kompetanse selv om de kan være sammenfallende på enkelte snevre områder.

Et strålende verktøy for informasjonskompetanse ville vært godt utstyrte skolebibliotek – et skolens allrom – som selvsagt var kontinuerlig bemannet – eller skulle vi heller si bekvinnet – med velutdannede informasjonskompetente skolebibliotekarer. Men selv om jeg har lett i programforslaget, finner jeg ikke ordet skolebibliotek nevnt med et ord.

Det er synd, det er sørgelig, ja jeg vil nesten si det er skandaløst. Riktignok har vi i Norge dårlige tradisjoner på godt utbygde skolebibliotek. De gode hører til unntakene.

Opplæring i informasjonskompetanse vil være en prosess som vil gå over mange år. Nettopp derfor må vi følge stortingsmelding 16 og starte tidlig. Elevene må ha det i blodet at skolebiblioteket er en enestående ressurs i læringsarbeidet allerede tidlig i skoleløpet. Det er for seint å begynne når eleven er 16 – 17 år.

I tillegg bør det være slik at alle skolebibliotek har sine bøker registrert på et system der websøk er et faktum, og der elever og lærere læres opp til å søke. Den enkelte skole bør være en filial under folkebiblioteket, slik at alle bibliotekene i kommunen – skolebibliotek som folkebibliotek – kan sees på som en samlet søkbar ressurs med de mulighetene det gir.

Verden er i endring. Vi må regne med at både skolebibliotek og folkebibliotek vil forandre seg i framtida. Elevene vil ikke slepe med seg kilovis av bøker til og fra skolen. De vil ha sitt lesebrett der abonnementet av Dagsavisa og New York Times suser automatisk inn. Her er Amazons utgave. Alle lærebøkene med illustrasjoner vil ha plass her, og med dagens teknologi er det faktisk plass til 1500 bøker til. Sony har allerede digitalisert en halv million bøker i samarbeid med Google og tilbyr nedlasting på sitt nye Reader lesebrett. 100-vis av bøker kan lastes inn på null tid. Vi vil ha knøttsmå bærbare datamaskiner som denne der du selvsagt ikke trenger å huske passord. Denne her leser øynene mine og åpner seg ikke for andre.

Dette er bare en liten del av utviklingen og bare intensiverer behovet for kunnskapsrike lærere og skolebibliotekarer med utstrakt informasjonskompetanse – heller tvert om. Informasjonsmengden bare øker og øker, og det gjør også behovet for kompetanse.

Aust- og Vest-Agder og Telemark Arbeiderparti ønsker derfor i første omgang et nytt prikkpunkt på side 18 i programmet under avsnittet om en god nasjonal fellesskole:

* at det skal satses på bemannede, utviklingsorienterte og dynamiske skolebibliotek som læringssentra i grunnskolen.

Utdanning må ha en rekke redskaper i verktøykista si, og bemannede skolebibliotek er et av dem. Ellers blir det som Maslow sier: Hvis det eneste redskapet du har er en hammer, vil du se på hvert eneste problem som en spiker.

Jeg sier som Jens: La oss forandre, forbedre og forsterke – også skolebibliotekene og elevenes informasjonskompetanse.

20.04.2009

Rating:
Tags:
Views: 53

Share